Årets mest minneverdige måltid

Det har blitt færre delte matoppskrifter i året som gikk enn det som er vanlig. Det er delvis fordi noen av bildene ble vraket (er blitt for selvkritisk!), noen ganger har jeg vært fornøyd med kun å lage et godt måltid til familie og venner, og så må jeg medgå at jeg har konsentrert meg litt mer på å skrive om viner i og med jeg ble nominert til (og vant) årets drikkeblogg. Men det er som regel et godt måltid som følger vinene, disse rettene representerer noen av de bedre minnene fra 2016.

– – –

Wagyu (Kobe) Entrecot
En fantastisk opplevelse, dyrt riktignok, men jeg ville ikke vært foruten denne spesielle kulinariske opplevelsen. Kjøttet regelrett smeltet i munnen! Tilbehøret ble av det minimalistiske slaget, her skulle kjøttet stå i sentrum! Til saus kokte jeg inn en hel flaske økologisk rødvin og etter omtrent 2 timer på medium varme var den kokt inn riktig og tyktflytende. Klikk på linken over og få hele oppskriften.

Marokkansk fisk
Fire ganger i året er vi 14 godt voksne menn som samles til herremiddag, ett av temaene i fjor var Nord-Afrika og mellom-østen. Mitt bidrag var skrei på Marokkansk vis, en ganske annerledes måte å tilberede fisk på og bra utenfor komforsonen min, men resultatet ble en lett krydret og saftig fiskerett som siden har blitt laget ved flere anledninger.

Libanesisk brødsalat med knasende god kylling
Ole Martin Alfsen har gitt oss mange gode matoppskrifter, denne kom jeg over en dag jeg lette etter en rett som kunne gå til Chateau Musaren jeg hadde liggende. Jeg var heldig med min kombinasjonen av knasende god kylling og brødsalat. Oppskrifter må jo ikke nødvendigvis følges 100% slavisk, det er rom for å gjøre sin egen vri eller å gjøre endringer så mye en vil. At Musaren skulle passe til denne retten var ikke gitt, men den satt som et skudd. Når det er sagt må jeg innrømme at vinene til Chateau Musar er en av mine favorittviner som ofte er å finne i glasset mitt og i vinkjelleren min.

Skrei med ertepurè
Denne retten overrasket meg faktisk, trodde ikke den skulle smake så digg som den faktisk gjorde! Øyvind Hjelle er en luring på kjøkkenet, hatten av for han. Leskende gode smaker med en anelse av umami opplevelse som fikk god hjelp av Rieslingen fra Robert Weil til. Øyvind hadde opprinnelig brukt rørosrømme mens jeg endte opp med lettrømme, noe som gjorde blandingen noe mer flytende, men det smakte helt utmerket.

Alle rettene her blir garantert laget igjen!