Det høres kanskje litt shady ut med appelsinsaus til torsk, men prøv det. Det var beint ut en smakfull rett med fin fylde fra smøret, salt fra soyasausen og syrlighet fra appelsinene. Jeg har prøvd appelsinsaus til forskjellige retter før og spesielt sjøkrepshaler i appelsinsaus med en godsak fra Reichsrat von Buhl var en åpenbaring. Dagens rett kan være unnagjort på 45 minutter, hvis du jobber effektivt, målrettet og med en god oppskrift. Jeg klarte å bruke 1,5 time, og kjøkkenet så ut som et bombenedslag etterpå!
til 4 personer
900 g fersk torsk
klaret smør
appelsinsaus
5 appelsiner
2 ss soyasaus
3 ss smør
Begynn med å dele appelsinene i to og press ut saften med en appelsinpresse. Ha saften i en liten kasserolle og kok inn til det halve på medium varme, ca. 15-20 minutter. Ha i soyasaus og smør og vend forsiktig inn. Holdes varm.
grønne saker
2 gullerøtter
1 pastinakk
1 fennikel
100 g bacon
3 ss olivenolje
3-4 syltede rødbetskiver
Finkutt bacon og rødbetskivene i små terninger. Legg rødbetterningene til side og ha baconet i en stekepanne og stek til de er blitt gyldne. Legg de over på et fat. Skrell grønnsakene og kutt de med en mandolin til fine staver. Legg de over i en stekepanne med olivenolje på medium varme mens du vender godt om. Da er det dags å begynne med fisken.
Varm det klarede smøret i en stekepanne til den er nesten rykende varm. Legg fisken i med skinnsiden ned og la den ligge i ro mens den steker. Den skal ligge til du ser at skinnet slipper taket og blir godt brunt, ca. 7-8 minutter. Kjenn gjerne på fisken med fingrene om den fremdeles er myk. I stedet for å snu fisken og steke et minutt på andre siden pleier jeg heller å øse godt med smeltet smør over fisken, gjentatte ganger, i ca ett minutt.
Ha i 2-3 ss av appelsinsausen i grønnsakene og fortsett med å vende grønnsakene. Bland inn baconbitene helt til slutt. Anrett grønnsakene først på en varm tallerken, pepre og salte fisken og legg den over grønnsakene. Ha over appelsinsausen, rødbetene og servèr straks.
Fem viner ble åpnet uten at noen av de utmerket seg som den riktige følgesvennen til retten. Jeg hadde stor tro til Vollenweider sin Wolfer Goldgrube, og den var riktignok en flott vin, men til maten ble den litt for søt. Burde ha skjønt det, burde ha sjekket bedre før jeg åpnet den, burde ha sett på etiketten bak at den hadde en alkoholprosent på 8,5%, noe som oftest indikerer en søt vin. Men, neida! Uansett, i stedet for å planlegge godt i forveien, satset jeg på å ha noe brukanes i vinskapet. Det hadde jeg ikke skulle det vise seg etter at 4 nye viner ble åpnet og smakt til retten.
Den som kanskje passet best var Domaine Ostertags Fronholz Riesling, men som sagt ingen innertier her heller. Skulle nok ha satset på en vin med litt mer restsødme som Sybille Kuntz sin Riesling Kabinett Trocken. Hun lager noe av de bedre hvite viner jeg har smakt, helt spesielle viner. Neste gang skal jeg bruke mer tid på å finne riktig vin til og bestille godsaker fra bestillingslisten! Jeg lover!