Brownie med karamell og mandler
Etter et bedre måltid med Kongekrabbe og Rigatoni, ble det lagt innpå noen store stykker av denne kaloribomben av en brownie til dessert! Det siste året har jeg blitt bitt av landeveisykling og frekventerer stadig vekk sykkelsider på nett hvor jeg fant denne oppskriften på brownien hos Sykkelerik. Med en god Eiswein som ledsager til kaken ble det en storveis opplevelse, med påfølgende timer i stabilt sideleie på sofaen etterpå! Puh!
brownie
3 dl hvetemel
300 g sukker
310 g sjokolade
240 g usaltet smør
100 g brunt sukker
2 stk vaniljestenger
2 ss kakaopulver
1 ts salt
5 egg
mandler
Hakk sjokoladen i biter og smøret (romtemperert) i terninger. Ha i en kasserolle over varmt vannbad, bland godt sammen mens det smelter. Bland inn alt sukkeret i den smeltede sjokoladen og rør til det er oppløst. Skrap frøene ut av vaniljestengene og bland den i røren sammen med vaniljestengene. Rør godt i 3 minutter før du tar ut stengene. Visp inn ett og ett egg i blandingen. Ha mel, salt og kakao i en bolle og bland godt sammen. Sikt melblandingen over den smeltede sjokoladen og rør godt inn. Fordel den ferdige blandingen i en ildfast form med bakepapir.
karamellsaus
2 dl kremfløte
1 dl brunt sukker
1 dl lys sirup
100 g smør
Smelt sukkeret på medium varme i en panne mens du varmer opp fløten sammen med sirup og halvparten av smøret i en tykkbunnet kjele. Pass godt på at sukkeret ikke brenner seg. Når sukkeret begynner å smelte, heller du forsiktig den varme fløteblandingen over sukkeret. Litt om gangen og rør godt inn med en tresleiv til alt er smeltet, ca 10–15 minutter. La karamellsausen kjøle seg ned før du heller den over kaken. Hakk og dryss mandler over til slutt.
Sett formen midt i ovnen på 180º C i ca. 40 minutter. Resultatet blir en fantastisk mektig kake som med fordel kan nytes med vaniljeis og jordbær.
Opprinnelig hadde jeg tenkt at Malvirà Birbét 2013 skulle passe bra til denne desserten, men den ble for lett og ikke søt nok. Heldigvis hadde jeg et par andre dessertviner liggende og etter å ha smakt Planeta Passito di Noto 2011 og Weinrieder Welschriesling Eiswein 2011 til, var det sistnevnte som passet best til desserten. For seg selv var det ikke den beste vinen, det var det egentlig Passito di Noto som var, men her er det kombinasjonen som teller, og da ble det Weinrieder som ble det beste valget. Ikke for søtt og akkurat passe frisk til å gi kaken god hjelp på vei ned i magen.